Kretsfinale spilles hvert år for å avgjøre hvilket lag som er det aller, aller, aller beste laget innenfor vår krets denne sesongen. Som alle i Norge vet, er Oslo Fotball krets den aller hardeste å vinne. Dermed er bare det å være i finalen en stor prestasjon.
I år møter vi elitelaget til Stabæk, som i likhet med oss er ubeseiret i serien i år. Men i motsettning til oss, består av topp spillere fra hele deres distrikt, mens Rommen bohemene, er den samme gamle kjernen.
Vi kan vel si at planen vår om å presse høyt fra start, ga vi raskt opp. Stabæk kom best i gang, ingen tvil om det. Vi la oss klokt tilbake og lot gutta fra vest løpe av seg det værste. Etter 20 minutter kommer vi oss mer inn i kampen, selv om kampen blølger litt, er det vi som er farligst foran mål, men vi ikke klarer å få den siste lille dytten. I det 39 minutt, stopper Glenn en overgang litt nede på vår bane halvdel med en knall takling. Er på beina igjen raskere enn raskt. Sender av gårde en perfekt crosser ned til Eirik, som tar med seg ballen vidre på kunsterisk vis, på kant. Drar av ca 20-30 stabæk spillere før han legger inn en hard ball langs bakken inn foran mål. Der står Jevne, som så mange ganger før i år. Som ALLE VET, kan Jevne score med begge beina i blinde. Gjør selvsagt ingen feil og vi leder fortjent 1-0.
Andre omgang blir en ren parade marsj, Stabæk har ikke mye å komme med, selv om kampen ikke er ujevn. Vi spiller med en vanvittig selvtillit, kommer til masse halv sjanser og muligheter. Vi blir i løpet av omgangen snytt for tidenes klareste straffe. I tillegg blir Charles avblåst helt uforstålig alene igjennom. Selv om Stabæk vel også kommer på noen visitter, har vi Marcus bak. Helt mot slutten har han en herlig reaksjons reddning som tar motet fra Stabæk spillerne. Vi vinner kretsfinalen svært fortjent, i år som i fjor.
Det er bare å ta av seg hatten, jeg bøyer meg samtidig i støvet og gratulere dere med en svært sterk seier og en sesong dere ikke kommer til å skjønne omfanget av før dere blir eldre.