Før kampen gjettet vi på at LSK ville gå ut høyt og hardt. Planen var å holde hode kaldt, spille vårt spill og la de løpe. Kampen starter i et vanvittig tempo og trykk fra første sekund. Som ventet trykket LSK skikklig på og holdt trykket oppe i neste 20 minutter før kampen jevnet seg ut. Vi hadde vel ikke regnet med at LSK skulle lede 2-0 i løpet av de første 20, men sånn er livet. Husker ikke om det var mål en eller to, men hvis ikke dette var offside, har jeg misforstått regelen fullstendig…. Uansett, lar vi LSK komme til, og de har gode avsluttere, som ikke lar seg be to ganger. Men vi har ligget under før, og lar oss ikke stresse nevneverdig av dette. Vi kommer mer og mer inn i kampen og reduseringsmålet kommer på en klinisk avslutning av Mathias. På 18m klinker han til med venstre, venstre, venstre beinet så nydelig at det burde telles som to mål. Kampen fortsetter i ren krigsstil med taklinger og dueller av den solide sorten uten at jeg nevner det med negativt fortegn. Mål nummer to er det Dilli som står for, også dette på langskudd, herlig plassert til side for keeper, kan legges i kategorien stjerne treff!
Andre omgang fortsetter i høyt tempo, ingen av lagene firer, duellene er like tøffe. Hele omgangen kan betegnes som en stilling krig, men vi har tatt over mer av presset fremover og har egnetlig ganske god kontroll på kampen, vi kommer til hele 5 mål sjanser, men dessverre ingen av de gir utteling. Derimot klarer LSK det, i det 76 minutt fyrer de av ett langsludd på sin andre sjanse i siste omgang og går av med seieren 3-2. Fortjent eller ufortjent, betyr ingen ting. Vi er videre uansett. Vi takker en utmerket dommer og et bra LSK for kampen.
Neste kamp i adidascup er LYN, de 4 neste kampene i adidas må vi vinne!