Vi møter vi Red Star Belgrade. Røde stjerne er et proff lag fra Serbia. Som ikke har en spiller under 1.7m. Regner med at inntakskriteriet ligger rundt der. Vi er etter litt kaos på morgenen, (i kjent stil) på vei til kamparenaene litt betenkt, litt spent, litt usikre på hva som møter og litt usikker på om motstanderne. Vi fikk offisiell beklagelse ved seremonien i går over hvor dårlige banene var. Så vi lurer litt på de også.
Vi ankommer 0900 til et fantastisk anlegg, der det viser seg at det de i Århus kaller dårlige baner er det vi kaller prikkfri baner i Norge (for årstiden å regne altså). Vel kampen begynner ganske overraskende med massivt Rommen press. Vi spiller rett og slett Serberne av banen. Etter 5 minutter kommer Dilli seg fri og plasserer pallen kirurgisk forbi keeper og vi leder kampen? Jo da det stemmer vi leder. Ikke bare leder vi, vi fortsetter å kjøre over serberne og 11 minutter etter, kommer Dilli seg fri på 18m legger en perfekt stikker til Amir. Som moser ballen til side for keeper og vi leder utrolige 2-0. Bare 2 minutter til gikk før Dilli for tredje gang er involvert i en farlig situasjon der han gir en flott plassning gjennom til Matta. Men Serberne har akkurat våknet og klarer å avverge i siste sekund. Serberne tar mer over nå og kommer seg til flere halv sjanser. I det 18 minutt har Serberne en dødball nede ved corner flagget, som de legger inn til en umarkert spiller. Han får avsluttet på hodet, men en god Marcus rekker på fantastisk vis med en sinnsyk en håndsredning og avverger mål. Resultatet står seg ut omgangen.
Andre omgang bølger veldig og Serberne kommer mer og mer inn i kampen. Reduserings målet kommer corner, der vi glipper i markeringene og en serber får stå alene og avslutte. På stillingen 2-1 legger vi oss litt lege nedpå og lar kampen bølge. Det ender med det utrolige resultatet 2-1.