Hei folkens
Etter et besøk i Engelsk Chamipionship, har vi bare gode erfaringer å komme med. Både når det gjelder det sportslige og det andre.
Kubber på dette nivået fungerer som en stor bedrift med rundt 30-40 ansatte i stab (herav 3 kokker?!) + 30-40 fotball spillere sikkelig lønnede spillere + mange akademispillere som også får en viss lønn. Det første man legger merke til når man kommer dit for første gang, er treningsfeltet (selvsagt etter alle Porscher, Mercedeser og andre sportsbiler på parkeringsplassen). De hadde 11 fulle 11’er baner 2 stk 7’er baner, 1 innendørs kunstgress hall, samt egne områder for keepere. I tillegg til dette har de selvsagt stadion banen (Portman Road). For å holde dette i topp stand, jobber det 13 fulltidsansatte i driftsavdelingen herav 5 gartnere. Jeg kan love dere at de fleste av disse banene er strøkene som en golf bane. Akademi sjefen kunne fortelle oss at i Ipswich er alle likeverdige, her skal alle respektere hverandre og bidra til at alle trives i klubben. 2dre dag fikk jeg (Marcus sin pappa) et fint eksempel på det. Jeg satt sammen med noen av lagets talentspeidere og en annen pappa i ”the players loauge”, da plutselig Roy Keane kommer bort til oss, setter seg ned og spør oss om oppholdet vårt, hvor vi kommer fra og hvilken posisjon gutta spilte på osv. Jeg kan dessverre meddele at han hadde ikke hørt om Rommen SK.
Når det gjelder selve treningsoppholdet til Marcus fikk vi oss litt av et sjokk første dagen. Da så vi en U15 og en U17 kamp i sprutende regnvær. Her var det hard jobbing, høy intensitet og en touch, litt som vi spiller i Rommen egentlig. Men det som var fullstendig annerledes var kaptein/keeper funksjonen. Helt fullstendig annerledes enn i hjemme i Norge. Her var det keeperen som ga alle kommandoer ut i laget. Keeper som "bestemte" om det skulle være offensivt eller defensivt, falle eller presse. Det var keeper som dirigerte hele midtbane og forsvar. Jeg fikk inntrykk av at keeper var en slags forlengende arm for trener på sidelinja. Kapteinene på de spillende lagene hørte vi ikke en gang. Litt av en utfordring med andre ord. Vi satte oss ned og begynte å notere kommandoer. På tross av keeper matching på høyt nivå (U17 landslags keepere fra USA, Canada og Polen) skulle det bli språket som ble den største ufordringen.
Etter et besøk i Engelsk Chamipionship, har vi bare gode erfaringer å komme med. Både når det gjelder det sportslige og det andre.
Kubber på dette nivået fungerer som en stor bedrift med rundt 30-40 ansatte i stab (herav 3 kokker?!) + 30-40 fotball spillere sikkelig lønnede spillere + mange akademispillere som også får en viss lønn. Det første man legger merke til når man kommer dit for første gang, er treningsfeltet (selvsagt etter alle Porscher, Mercedeser og andre sportsbiler på parkeringsplassen). De hadde 11 fulle 11’er baner 2 stk 7’er baner, 1 innendørs kunstgress hall, samt egne områder for keepere. I tillegg til dette har de selvsagt stadion banen (Portman Road). For å holde dette i topp stand, jobber det 13 fulltidsansatte i driftsavdelingen herav 5 gartnere. Jeg kan love dere at de fleste av disse banene er strøkene som en golf bane. Akademi sjefen kunne fortelle oss at i Ipswich er alle likeverdige, her skal alle respektere hverandre og bidra til at alle trives i klubben. 2dre dag fikk jeg (Marcus sin pappa) et fint eksempel på det. Jeg satt sammen med noen av lagets talentspeidere og en annen pappa i ”the players loauge”, da plutselig Roy Keane kommer bort til oss, setter seg ned og spør oss om oppholdet vårt, hvor vi kommer fra og hvilken posisjon gutta spilte på osv. Jeg kan dessverre meddele at han hadde ikke hørt om Rommen SK.
Når det gjelder selve treningsoppholdet til Marcus fikk vi oss litt av et sjokk første dagen. Da så vi en U15 og en U17 kamp i sprutende regnvær. Her var det hard jobbing, høy intensitet og en touch, litt som vi spiller i Rommen egentlig. Men det som var fullstendig annerledes var kaptein/keeper funksjonen. Helt fullstendig annerledes enn i hjemme i Norge. Her var det keeperen som ga alle kommandoer ut i laget. Keeper som "bestemte" om det skulle være offensivt eller defensivt, falle eller presse. Det var keeper som dirigerte hele midtbane og forsvar. Jeg fikk inntrykk av at keeper var en slags forlengende arm for trener på sidelinja. Kapteinene på de spillende lagene hørte vi ikke en gang. Litt av en utfordring med andre ord. Vi satte oss ned og begynte å notere kommandoer. På tross av keeper matching på høyt nivå (U17 landslags keepere fra USA, Canada og Polen) skulle det bli språket som ble den største ufordringen.
”Profflivet” byr også på andre utfordringer. Man er på treningsfeltet i 4 timer, resten av tiden må man fylle med egen aktivitet….. hørte jeg Playstation?
Etter 10 dager med kjempe fine treninger, hadde språkutfordringen løsnet, siste dagen var det en intern treningskamp med en Rommen keeper i mål som gjorde strålende redinger og avklaringer, og som delte ut kommandoer som om han ikke hadde gjort noe annet. Ved endt treningsopphold ble Marcus sitt opphold evaluert av akademisjefen. Han kunne fortelle at de var så fornøyde at de ønsket Marcus velkommen tilbake etter sommeren til et nytt opphold. Han fikk vite hva som fungerer og hva som må jobbes med. Her er det bare å finpusse frem mot sommeren og jobbe videre.
Fantastisk slutt på en helt vannvittig opplevelse.
Fantastisk slutt på en helt vannvittig opplevelse.